"Lie in bed" eller "lay in bed" på engelsk

Lie, lay, lied, laid, layed... Er det verdt å bry seg om? Vi forstår hverandre uansett, ikke sant? Faktisk er det veldig viktig, fordi bruk av feil form i dette tilfellet øker risikoen for misforståelser betydelig.

Forskjellen mellom verbene «lie» og «lay» er egentlig ikke så vanskelig å forstå:

Ser du forskjellen? Du kan bare lay something (inkludert egg, hvis du er en høne – en av betydningene av lay er «å legge (egg)»), men du kan ikke lie something. En ting eller en person kan lie somewhere, men kan ikke lay der. Noen eksempler:

Den samme regelen gjelder i presens kontinuerlig tid:

Den andre setningen ville tradisjonelt blitt ansett som feil, med mindre du er i ferd med å legge et egg. Slik bruk av «lay» blir ganske vanlig i muntlig amerikansk engelsk, men i skriftlig engelsk anses det fortsatt som upassende. Hvis du ikke er morsmålstaler, er det bedre å unngå det helt.

På den annen side, hvis noen is laying something, kan du ikke bruke «is lying»:

Så langt har vi selvfølgelig ignorert den tredje, ikke-relaterte betydningen av verbet «lie», som er:

Men jeg tror det er trygt å anta at ingen vil forveksle «lay» med «lie» i betydningen «lyve».

Forvirrende fortid

Her blir ting litt mer komplisert. Fortidsformen av verbet «lay» er «laid», noe som ikke burde forårsake problemer. Imidlertid er fortidsformen av verbet «lie» (i betydningen plassering) «lay». Vent... hva?

Av en eller annen grunn er fortidsformen av verbet «lie» nøyaktig det samme ordet som det forveksles med i presens:

(Merk at selv om noen skriver «laid» som «layed», er dette en feil som bør unngås hvis mulig.) Forskjellen mellom de to verbene kan tydelig gjenkjennes i tredje person entall:

For å gjøre det enda verre, når ordet lie betyr «lyve», er fortiden «lied», ikke «lay»:

La oss gå tilbake til vårt opprinnelige eksempel med «lying in bed»:

Jeg lar tolkningen av den andre setningen være opp til fantasien din.

Perfektum partisipp

Men lidelsen slutter ikke der. Vi har fortsatt ikke dekket ett tilfelle: perfektum partisipp (alias «tredje form» av verbet), som vi trenger for å danne presens perfektum. Partisippene er:

Heldigvis er bruken av presens perfektum med disse tre verbene ganske uvanlig. Her er noen eksempler:

Sammendrag

La oss avslutte denne teksten med noen flere eksempler på riktig bruk av alle de ovennevnte formene: