·

rococo (EN)
substantiv, adjektiv

substantiv “rococo”

entall rococo, utellelig
  1. rokokko (en kunststil fra 1700-tallet preget av utsmykket ornamentikk og asymmetriske design)
    The museum's exhibit features furniture from the rococo.
  2. rokokko (musikk, en stil av musikk fra samme periode kjent for sin letthet og eleganse)
    She enjoys playing compositions from the rococo on her violin.

adjektiv “rococo”

grunnform rococo, ikke-graderbar
  1. rokokko (i stil med rokokkokunst eller dekorasjon, preget av utsmykket ornamentikk og asymmetriske design)
    The palace's rococo architecture attracted many visitors.
  2. rokokko (overdådig utsmykket)
    The author's rococo prose made the novel a challenging read.