·

embargo (EN)
substantiv, verb

substantiv “embargo”

entall embargo, flertall embargoes, embargos
  1. embargo (en regjeringens ordre som begrenser handel med et bestemt land eller utveksling av spesifikke varer)
    The international community placed an embargo on the nation's oil exports to pressure its government.
  2. Embargo (en midlertidig begrensning på publisering av visse opplysninger)
    The scientists agreed to an embargo on the research findings until the official conference.
  3. embargo (historisk, en ordre fra en regjering som forbyr skip å forlate havnen)
    During the war, the port city was under embargo to prevent supplies from reaching the enemy.

verb “embargo”

infinitiv embargo; han embargoes, embargos; preteritum embargoed; perfektum part. embargoed; ger. embargoing
  1. å legge ned forbud mot noe, for eksempel handel eller varer
    In response to the crisis, several countries decided to embargo the export of critical materials.
  2. å pålegge en midlertidig begrensning på utgivelsen av informasjon
    The committee embargoed the report until after the official review was completed.