·

tailgate (EN)
substantiv, verb

substantiv “tailgate”

entall tailgate, flertall tailgates
  1. den hengslede platen eller døren bak på et kjøretøy som kan åpnes nedover for lasting og lossing
    He lowered the tailgate of his pickup truck to load the heavy boxes.
  2. (britisk) bakdøren på en kombibil
    She opened the tailgate to put her groceries in the car.

verb “tailgate”

infinitiv tailgate; han tailgates; preteritum tailgated; perfektum part. tailgated; ger. tailgating
  1. å kjøre farlig nærme bak et annet kjøretøy
    The impatient driver tailgated me all the way to the city.