·

borrow (EN)
verb, substantiv

verb “borrow”

infinitiv borrow; han borrows; preteritum borrowed; perfektum part. borrowed; ger. borrowing
  1. låne
    She asked to borrow a book from the library.
  2. låne (penger)
    They planned to borrow from the bank to buy a new car.
  3. å adoptere en idé eller metode fra en annen person eller kilde
    The artist borrowed styles from different cultures to create her unique paintings.
  4. å be noen om deres tid eller hjelp kortvarig
    Could I borrow you for a second to help me carry these boxes?
  5. låne (i lingvistikk, å adoptere et ord fra et annet språk)
    Many English words are borrowed from Latin and Greek.
  6. Låne (i matematikk, ta en fra et siffer i en høyere plassverdi og legge ti til det neste sifferet i subtraksjon)
    When subtracting 9 from 23, you need to borrow from the tens place.

substantiv “borrow”

entall borrow, flertall borrows eller utellelig
  1. Lut (i golf, mengden av helling på en green som påvirker ballens bane)
    The player carefully studied the borrow before making his putt.
  2. Låne (i bygg og anlegg, materiale gravd fra ett sted for å brukes som fyllmasse et annet sted)
    The construction crew used borrow from the nearby hill to build up the roadway.