·

cog (EN)
substantiv, verb

substantiv “cog”

entall cog, flertall cogs
  1. tannhjul
    The old clock had many cogs inside to keep accurate time.
  2. en av tennene på et tannhjul
    A broken cog can cause the whole wheel to stop working.
  3. (en figurativ betydning) en person som spiller en mindre rolle i en stor organisasjon eller et system
    She felt like just a little cog in the company.
  4. (carpentry) et fremspring på en bjelke som passer inn i et hakk i et annet stykke
    The builder used a cog to secure the beam in place.

verb “cog”

infinitiv cog; han cogs; preteritum cogged; perfektum part. cogged; ger. cogging
  1. å utstyre noe med tannhjul
    The mechanic cogged the gears for the new clock.
  2. (bevege seg i rykkvise trinn når den ikke er drevet)
    The motor cogs when you try to turn it by hand.