·

owe (EN)
verb

verb “owe”

infinitiv owe; han owes; preteritum owed; perfektum part. owed; ger. owing
  1. skylde
    I owe you $20.
  2. skylde (være forpliktet til å gi noe tilbake eller gjøre noe for noen)
    I owe you a favor for your help.
  3. ha gjeld
    He owes a lot after starting his business.
  4. tilskrive
    They owe their victory to excellent teamwork.