·

moon (EN)
substantiv, verb

Dette ordet kan også være en form av:
Moon (Egennavn)

substantiv “moon”

entall moon, flertall moons
  1. måne (enhver naturlig satellitt av en planet)
    The astronomer spent countless nights studying the moons orbiting Jupiter.
  2. måned (litterært, en varighet på omtrent en månemåned)
    They stayed in the desert for many moons until the weather grew cooler.
  3. en fremstilling av månen, ofte halvmåneformet
    The carnival float was decorated with glowing stars and moons.
  4. (historisk) et halvmåneformet utenverk i en festning
    The castle's defenders built moons to better guard its gates.

verb “moon”

infinitiv moon; han moons; preteritum mooned; perfektum part. mooned; ger. mooning
  1. blotte
    The teenagers in the back of the bus mooned passing cars just to get a reaction.
  2. drømme (om noen)
    She spent hours mooning over her favorite singer’s new photos.