·

kite (EN)
substantiv, verb

substantiv “kite”

entall kite, flertall kites
  1. drage
    On windy days, children love to fly kites in the park.
  2. glente
    We watched a kite soaring high above the fields.
  3. (geometri) en firkant med to par av tilstøtende sider like lange
    In math class, we learned about the properties of a kite.
  4. (fengselsslang) et hemmelig brev eller en lapp som sendes mellom fanger
    The guard found the kite hidden under the mattress.

verb “kite”

infinitiv kite; han kites; preteritum kited; perfektum part. kited; ger. kiting
  1. å skrive en sjekk uten dekning
    He was arrested for kiting checks to pay his debts.
  2. (om videospill) å angripe en fiende mens man beveger seg bort for å unngå å bli truffet
    In the game, she kited the monster to avoid damage.
  3. å bevege seg ved hjelp av en drage, som i kitesurfing
    They spent the afternoon kiting along the coastline.