·

hood (EN)
substantiv, verb, adjektiv

substantiv “hood”

entall hood, flertall hoods
  1. hette
    She pulled her hood over her head to protect herself from the rain.
  2. Panser (det hengslede dekselet over motoren på et kjøretøy)
    He lifted the hood to check the engine.
  3. Kalesje (et mykt tak på en cabrioletbil)
    They lowered the hood to enjoy the fresh air.
  4. Hette (en fold av stoff båret rundt halsen og skuldrene av akademikere under seremonier)
    She wore a red hood to signify her degree.
  5. hette (en utvidet del av en dyrekropp, slik som kobraslangens hette)
    The snake spread its hood when threatened.
  6. hette (falkejakt, et hodeplagg som settes på en falk for å holde den rolig)
    The falconer removed the hood when it was time to fly the bird.
  7. kjeltring
    The hoods were causing problems in the neighborhood.
  8. nabolag
    I'm going to meet the boys in the hood.

verb “hood”

infinitiv hood; han hoods; preteritum hooded; perfektum part. hooded; ger. hooding
  1. dekke med hette
    The falconer hooded the bird to keep it calm.

adjektiv “hood”

grunnform hood (more/most)
  1. gate- (kultur i byområder)
    His music is very hood, reflecting his urban roots.