·

completion (EN)
substantiv

substantiv “completion”

entall completion, flertall completions eller utellelig
  1. fullføring (prosessen eller resultatet av å avslutte noe helt) eller avslutning (den siste delen av noe)
    After years of hard work, the completion of her novel brought her immense satisfaction.
  2. mottatt pasning (i amerikansk fotball, en pasning som er kastet og vellykket fanget av spilleren den var ment for)
    The quarterback threw for his third completion of the game, connecting with the wide receiver for a crucial first down.