·

swap (EN)
verb, substantiv

verb “swap”

infinitiv swap; han swaps; preteritum swapped; perfektum part. swapped; ger. swapping
  1. bytte
    At recess, the children swapped toys to play with something new.

substantiv “swap”

entall swap, flertall swaps eller utellelig
  1. bytte (en handling der man bytter noe)
    They decided on a swap: her bicycle for his guitar.
  2. en finansavtale der to parter bytter betalingsstrømmer over tid
    The company entered into an interest rate swap to manage its debt costs.
  3. (databehandling) diskplass brukt som virtuelt minne når RAM er utilstrekkelig
    The system relies on swap to keep programs running when memory is low.