·

mirror (EN)
substantiv, verb

substantiv “mirror”

entall mirror, flertall mirrors
  1. speil
    He checked his hair in the mirror before the interview.
  2. speilbilde (noe som representerer eller reflekterer noe annet)
    The movie is a mirror of the struggles faced by the working class.
  3. speil (databehandling, en kopi av data eller et nettsted som holdes på en annen server)
    To handle the extra traffic, they created a mirror of the website.

verb “mirror”

infinitiv mirror; han mirrors; preteritum mirrored; perfektum part. mirrored; ger. mirroring
  1. speile
    The calm water mirrored the surrounding mountains.
  2. gjenspeile (være lik eller etterligne noe nært)
    The company's policies mirror those of its competitor.
  3. speile (databehandling, å lage en nøyaktig kopi av data eller et nettsted)
    They mirrored the database to a backup server.