ho (EN)
interjeksjon, substantiv, verb

interjeksjon “ho”

ho
  1. historisk brukt av sjøfolk for å få oppmerksomhet når noe blir sett
    Land ho! We're finally approaching the shore.
  2. et rop for å få oppmerksomhet
    Ho! Wait for me!

substantiv “ho”

sg. ho, pl. hos, hoes or uncountable
  1. hore
    Don't fall in love with her; she's a ho.
  2. et slanguttrykk for en kvinne (ofte ansett som støtende)
    Rappers always seem to have their hoes around, don't they?

verb “ho”

ho; he hoes; past hoed, part. hoed; ger. hoeing
  1. å oppføre seg løssluppent
    Despite her charming exterior, everyone knew she was hoeing at night, jumping from one party to another.