·

apron (EN)
substantiv

substantiv “apron”

entall apron, flertall aprons
  1. forkle
    She wore an apron while cooking to keep her clothes from getting dirty.
  2. oppstillingsplass (området på en flyplass der fly er parkert, lastet eller fylt med drivstoff)
    The plane parked on the apron to allow the passengers to disembark.
  3. Forstykke (delen av en scene i et teater som strekker seg foran hovedteppet)
    The performer stepped onto the apron to deliver her lines.
  4. innkjørselsslutt (den harde overflaten på enden av en innkjørsel, som forbinder den med gaten)
    He edged the apron to improve access to his driveway.
  5. Apron (det asfalterte området ved siden av en racerbane)
    The car spun onto the apron during the race.