·

frank (EN)
adjektiv, substantiv, verb

Dette ordet kan også være en form av:
Frank (Egennavn, substantiv)

adjektiv “frank”

frank, komp. franker, superl. frankest
  1. ærlig
    May I be frank with you about your performance?

substantiv “frank”

entall frank, flertall franks eller utellelig
  1. pølse
    She grilled some franks for the picnic.
  2. et merke eller en signatur på en konvolutt som viser at porto er betalt
    The envelope bore a frank in place of a stamp.

verb “frank”

infinitiv frank; han franks; preteritum franked; perfektum part. franked; ger. franking
  1. frankere
    The postal clerk franked the package before sending it.