·

wagon (EN)
substantiv

substantiv “wagon”

entall wagon, flertall wagons
  1. vogn (et tungt kjøretøy med fire hjul, vanligvis trukket av dyr, brukt til å frakte varer)
    The pioneers loaded their belongings into covered wagons and set out on the difficult journey west.
  2. Godsvogn (en jernbane godsvogn brukt til å transportere varer)
    The goods train comprised several wagons carrying steel and timber.